Enkelte mennesker kan ha problemer med å lese et nettested på en "normal" måte, for eksempel døve, blinde, eldre og de med en funksjonshemming. For at disse skal bli integrert i "internettsamfunnet" som er en viktig del av dagens samfunn, så må nettstedene tilpasses deres behov.
Det er flere tiltak som må/kan iverksettes for at et nettsted skal være tilpasset de fleste brukergrupper.
De eldre som brukergruppe trenger først og framst ryddige nettsteder som er enkle å finne fram i og en skrift som er leservennlig. Om de eldre er målgruppen for din side er det lurt å bruke sterke kontraster mellom bakgrunn og tekst på siden, bruke en skrifttype uten seriffer (dette er uansett viktig når man skaper et nettsted).
For å tilrettelegge en nettside for de litt "vanskeligere" brukergruppene, som ofte trenger spesialutstyr for å bruke en pc, må det litt mer "avanserte" tiltak til.
En som er blind har f.eks kanskje en skjermleser, som leser opp det som står på skjermen for en. For at han eller henne skal få mest mulig ut av innholdet på siden, er det viktig med korrekt grammatikk og få skrivefeil, og det er også viktig å ikke bruke mange forkortelser, da disse også blir lest opp som ord.
Linkene på siden må også være beskrivende, og ikke bare "klikk her" eller "les mer".
For at en blind skal kunne "se" bildene på et nettsted, må man legge til bildetekst, som er en beskrivelse på bildet du viser, slik at de skjønner mer av innholdet.
For å ikke få for stor informasjonskløft mellom de "vanlige" folkene og de med en funksjonshemming er det viktig å gjøre mest mulig informasjon tilgjengelig for størst mulig brukergruppe.
Friday, October 5, 2007
Wednesday, October 3, 2007
MSN
Okei, må innrømme at æ presterte å skrive feil msn adresse på den lista som gikk rundt i klassen i dag.
Om nån faktisk vil legge mæj inn på msn e den korrekte adressa:
AHEPAU(krøllalfa)hotmail.com
(må skrive den sånn så æ ikke får innboksen min full av spam. Jep, dett var dett.
Om nån faktisk vil legge mæj inn på msn e den korrekte adressa:
AHEPAU(krøllalfa)hotmail.com
(må skrive den sånn så æ ikke får innboksen min full av spam. Jep, dett var dett.
Thursday, September 13, 2007
Kildekritikk
Oppgave på "tavla"
Velg to websider
Hvilke punkter du sjekker med hviklet resultat?
+ Endelig dom
La oss helt hypotetisk si at jeg skal skrive en oppgave om spiseforstyrrelser. Jeg gjør et raskt søk på internett i søkemotoren kvasir.no, på søkeordet "anoreksia" som er den spiseforstyrrelsen man hører mest om i media.
Den første siden jeg trykker inn på er http://student.umb.no/~gmoien/spisprob.htm
Denne siden tar for seg flere forskjellige typer spiseforstyrrelser, hvilke konsekvenser de kan få osv. Den ser i grunn veldig informativ ut.
Saken er skrevet av Geir Myhr Øien
Den tar for seg omtrent alt som har med spiseforstyrrelser å gjøre
Den er en prosjektsoppgave i faget treningslære
Den ble skrevet i 1999 men har hatt mindre revideringer 27 oktober 2001
Den er publisert på en studentside på internett
Den ble (etter det jeg tror) publisert fordi det var en god og omfangsrik oppgave
Et raskt søk på "Geir Myhr Øien" på kvasir.no får meg til å tro at dette er en elev på denne skolen, siden de første treffene som kommer opp på dette søkeordet ikke handler om han som en kvalitets godkjent forfatter, men heller om hvilke fysiske tester han klarer.
Etter som han er en student har han antegeligvis forsket på dette mens han har skrevet oppgaven sin, og viser at saken er faktabasert, men det kan forekomme enkelte feil.
Siden er eid av universitetet for miljø og biovitenskap.
Det står ingen informasjon om hvordan forfatteren av denne artikkelen kan kontaktes.
Artikkelen er objektiv og skrevet fra et "profesjonelt" synspunkt.
Informasjonen er ensidig, den tar opp det negative ved å ha en spiseforstyrrelse (nå skal det sies at en sak om spiseforstyrrelser antageligvis ikke kan skrives om med en positiv vinkling med mindre det er en som er rammet av den såkalte nye trend bevegelsen "pro ana"). Så den kan kalles for ensidig på en positiv måte?
Informasjonen er i samsvar med den informasjonen som man tidligere har hatt om dette emnet og virker ikke overdrevent.
Forfatteren prøver å informere om spiseforstyrrelser, og forskjellige rettninger av dette.
Informasjonen på denne siden kan vel sies å være utdatert siden den ikke er oppdatert de siste seks årene.
Informasjonen er omfattende.
Forfatteren oppgir litteraturhenvisninger i slutten av dokumentet.
Kilden dekker absolutt den emneområdet jeg ville hatt interesse av om jeg skulle skrevet en oppgave om spiseforstyrrelser, og virker relevant for mitt informasjonsbehov.
Dette er antageligvis en kilde fra en som ikke har spesiell kunnskap om fagområdet fra før av, men som har forsket såpass mye på dette at den kan regnes som "stabil".
Søk nr 2 er "spiseforstyrrelser" i kvasir.no
Siden jeg trykte på nå (for å vise en forskjell) var http://no.wikipedia.org/wiki/Spiseforstyrrelse
Her får jeg ingen informasjon om hvem som har skrevet artikkelen.
Informasjonen er kort og ikke så veldig omfattende.
Informasjonen ble sist endret 9 september 2007.
Informasjonen er publisert på wikipedia, får ingen informasjon om hvor den er hentet i fra.
Det kommer heller ikke fram hvorfor informasjonen er publisert, men wikipedia er jo en fri enklopedi der hvem som helst kan legge inn informasjon, og antagelig er den lagt ut av noen fordi de følte den kunne fylle et tomrom.
Her får jeg ingen informasjon i det store og hele om forfatteren.
Finner ingen store skrivefeil.
Dekningen er objektiv.
Informasjonen er ensidig, på samme måte som den forrige.
Hovedhensikten med informasjonen er å informere og er i samsvar med informasjon man tidligere har vært bort i.
Informasjonen er forsåvidt oppdatert, men det er bare det samme som man har hørt om tusen ganger før. Det er ikke med noen nye tester eller forskningsraporter.
Artikkelen består av fakta, ikke meningsytrninger.
Det er ingen litteraturhevisninger.
Den dekker forsåvidt emneområdet, men tar bare opp de enkleste tingene som ikke ville vært til stor hjelp i en oppgave på høyskolenivå.
Artikkelen er tilpasset at hvem som helst skal kunne finne den, og siden den er såpass kort (20 linjer) ville også hvem som helst klart å lese den.
Om jeg faktisk skulle ha skrevet en oppgave om spiseforstyrrelser ville jeg hatt størt tiltro til mitt første søkeresultat, selvom jeg kanskje ikke ville stolt helt på det heller.
For å finne best mulig informasjon om dette ville jeg vurdert å lest noe i de bøkene som Geir Myhr Øien hadde skrevet som litteraturhenvisninger.
Velg to websider
Hvilke punkter du sjekker med hviklet resultat?
+ Endelig dom
La oss helt hypotetisk si at jeg skal skrive en oppgave om spiseforstyrrelser. Jeg gjør et raskt søk på internett i søkemotoren kvasir.no, på søkeordet "anoreksia" som er den spiseforstyrrelsen man hører mest om i media.
Den første siden jeg trykker inn på er http://student.umb.no/~gmoien/spisprob.htm
Denne siden tar for seg flere forskjellige typer spiseforstyrrelser, hvilke konsekvenser de kan få osv. Den ser i grunn veldig informativ ut.
Saken er skrevet av Geir Myhr Øien
Den tar for seg omtrent alt som har med spiseforstyrrelser å gjøre
Den er en prosjektsoppgave i faget treningslære
Den ble skrevet i 1999 men har hatt mindre revideringer 27 oktober 2001
Den er publisert på en studentside på internett
Den ble (etter det jeg tror) publisert fordi det var en god og omfangsrik oppgave
Et raskt søk på "Geir Myhr Øien" på kvasir.no får meg til å tro at dette er en elev på denne skolen, siden de første treffene som kommer opp på dette søkeordet ikke handler om han som en kvalitets godkjent forfatter, men heller om hvilke fysiske tester han klarer.
Etter som han er en student har han antegeligvis forsket på dette mens han har skrevet oppgaven sin, og viser at saken er faktabasert, men det kan forekomme enkelte feil.
Siden er eid av universitetet for miljø og biovitenskap.
Det står ingen informasjon om hvordan forfatteren av denne artikkelen kan kontaktes.
Artikkelen er objektiv og skrevet fra et "profesjonelt" synspunkt.
Informasjonen er ensidig, den tar opp det negative ved å ha en spiseforstyrrelse (nå skal det sies at en sak om spiseforstyrrelser antageligvis ikke kan skrives om med en positiv vinkling med mindre det er en som er rammet av den såkalte nye trend bevegelsen "pro ana"). Så den kan kalles for ensidig på en positiv måte?
Informasjonen er i samsvar med den informasjonen som man tidligere har hatt om dette emnet og virker ikke overdrevent.
Forfatteren prøver å informere om spiseforstyrrelser, og forskjellige rettninger av dette.
Informasjonen på denne siden kan vel sies å være utdatert siden den ikke er oppdatert de siste seks årene.
Informasjonen er omfattende.
Forfatteren oppgir litteraturhenvisninger i slutten av dokumentet.
Kilden dekker absolutt den emneområdet jeg ville hatt interesse av om jeg skulle skrevet en oppgave om spiseforstyrrelser, og virker relevant for mitt informasjonsbehov.
Dette er antageligvis en kilde fra en som ikke har spesiell kunnskap om fagområdet fra før av, men som har forsket såpass mye på dette at den kan regnes som "stabil".
Søk nr 2 er "spiseforstyrrelser" i kvasir.no
Siden jeg trykte på nå (for å vise en forskjell) var http://no.wikipedia.org/wiki/Spiseforstyrrelse
Her får jeg ingen informasjon om hvem som har skrevet artikkelen.
Informasjonen er kort og ikke så veldig omfattende.
Informasjonen ble sist endret 9 september 2007.
Informasjonen er publisert på wikipedia, får ingen informasjon om hvor den er hentet i fra.
Det kommer heller ikke fram hvorfor informasjonen er publisert, men wikipedia er jo en fri enklopedi der hvem som helst kan legge inn informasjon, og antagelig er den lagt ut av noen fordi de følte den kunne fylle et tomrom.
Her får jeg ingen informasjon i det store og hele om forfatteren.
Finner ingen store skrivefeil.
Dekningen er objektiv.
Informasjonen er ensidig, på samme måte som den forrige.
Hovedhensikten med informasjonen er å informere og er i samsvar med informasjon man tidligere har vært bort i.
Informasjonen er forsåvidt oppdatert, men det er bare det samme som man har hørt om tusen ganger før. Det er ikke med noen nye tester eller forskningsraporter.
Artikkelen består av fakta, ikke meningsytrninger.
Det er ingen litteraturhevisninger.
Den dekker forsåvidt emneområdet, men tar bare opp de enkleste tingene som ikke ville vært til stor hjelp i en oppgave på høyskolenivå.
Artikkelen er tilpasset at hvem som helst skal kunne finne den, og siden den er såpass kort (20 linjer) ville også hvem som helst klart å lese den.
Om jeg faktisk skulle ha skrevet en oppgave om spiseforstyrrelser ville jeg hatt størt tiltro til mitt første søkeresultat, selvom jeg kanskje ikke ville stolt helt på det heller.
For å finne best mulig informasjon om dette ville jeg vurdert å lest noe i de bøkene som Geir Myhr Øien hadde skrevet som litteraturhenvisninger.
Hvilke kjennetegn har en god nettside?
Etter våre forelesninger om HTML og CSS ble blogtema denne uken "hvilke kjennetegn har en god nettside?"
En god nettside skal være:
Oppdatert (helst med datoer når siste oppdateringer er utført)
Enkel å navigere (at det er klare og oversiktelige menyer)
Funksjonell
Oversiktelig generelt
Feilfri (slik at alle hyperkoblinger, bilder osv fungerer)
Tilpasset sin målgruppe
Ha en bra struktur (slik et det er enkelt å komme seg tilbake til index siden fra alle undersider)
Mulighet for interaktivitet (f.eks ved kommentarfunksjon under artikler)
En lett gjenkjennelig URL
Rask å laste opp
Tilpasset de fleste skjermstørrelser og nettlesere
Søkemulighet (spesielt om det gjelder store nettsteder med mye informasjon)
Tilgjengelighet
Kontaktinformasjon
Sjangser på at jeg har fått med meg de viktigste egenskapene til et godt nettsted da?
En god nettside skal være:
Oppdatert (helst med datoer når siste oppdateringer er utført)
Enkel å navigere (at det er klare og oversiktelige menyer)
Funksjonell
Oversiktelig generelt
Feilfri (slik at alle hyperkoblinger, bilder osv fungerer)
Tilpasset sin målgruppe
Ha en bra struktur (slik et det er enkelt å komme seg tilbake til index siden fra alle undersider)
Mulighet for interaktivitet (f.eks ved kommentarfunksjon under artikler)
En lett gjenkjennelig URL
Rask å laste opp
Tilpasset de fleste skjermstørrelser og nettlesere
Søkemulighet (spesielt om det gjelder store nettsteder med mye informasjon)
Tilgjengelighet
Kontaktinformasjon
Sjangser på at jeg har fått med meg de viktigste egenskapene til et godt nettsted da?
Wednesday, September 5, 2007
En framtidig IT ekspert? Tipper nei.
I min første time i IT orakelet snakka vi om hvilke komponenter i en datamaskin som måtte være der for at en datamaskin skulle kunne brukes. Jeg har prøvd å sette meg litt inn i de forskjellige delene og prøvd å funne ut hva de brukes til, men må ærlig innrømme at jeg er litt usikker på hvordan dette såkalte resultatet ble da.
Hovedkort:
Et hovedkort kobler sammen komponentene i en datamaskin for at disse skal kommunisere og fungere. I hovedkortet er det en prosessor som sørger for at ”kodene” du taster på tastaturet skal vises som de tegnene du ønsker.
Hovedkortet i datamaskinen utfører de fire basisoperasjonene til informasjonsprosesseringssykelen:
1: Input
Det du skriver inn eller trykker på, gir kommandoer til hovedkortet.
2: Processing
Her leser prosessoren i hovedkortet kodene du har trykket. Alle kommandoer er opprinnelig kun tall i det binære tallsystem og kan lese forskjellig.
3: Output
Prosessoren sender det den har lest til f.eks en skjerm så det er mulig for brukeren å forstå opperasjonene.
4: Storage
Her lagres kommandoene midlertidig i et flyktig minne (RAM).
Harddisk:
Benytter en eller flere aluminiumsplater med et magnetiserbart belegg der data lagres i form av magnetiske flekker.
En harddisk er et permanent minne, det du lagrer på harddisken blir værende selv om du skrur av strømmen. En harddisks kapasitet måles i bytes, megabytes, gigabytes eller terrabytes.
Minne:
Forskjellige typer minner skiller seg fra hverandre etter mobilitet, kapasitet eller om de er flyktige/permanente.
Stasjonære minner: innebygde harddisker
Flyttbare minner: USB pinner, CDer, DVDer, disketter
Kapasitet varierer i bytes
Permantente minner: Informasjonen blir værende selv om strømmen blir brutt. Harddisker, USB pinner, CDer, DVDer
Flyktige minner: Informasjon forsvinner ved strømbrudd. RAM er et eksempel på det.
Prosessor:
Prosessoren (CPU) er vist i hovedkortet, og er den raskeste prosesseringsenehten i en datamaskin. Den er liten og dyr, og ”er flinkest” til omregning og logiske opperasjoner.
Hvor raskt en prosessor arbeider avhenger av antall bits den kan behandle omgangen og av styringsklokken.
Skjerm:
En skjerm viser opperasjonene en datamaskin utfører, så de blir leselige for mennesker. Det er flere forskjellige typer skjermer, som varierer etter bruksområde, pris og kvalitet. En skjerms størrelse måles i tommer eller inchs, og måles diagonalt. Størrelse på skjermbildet måles i piksler.
Skjermkort:
Et skjermkort omgjør informasjonen fra prosessoren til piksler som skal vises på en skjerm. Skjermkortet kobles i hovedkortet og har utgang på baksiden av maskinen.
Strømforsyning:
En datamaskin trenger strøm for å virke. Strøm får den gjennom en strømforsyning som kobles i stikkontakten i veggen. Det er forskjellige
Tastatur/mus:
Brukes for å gi kommandoer til maskinen, som å åpne programmer eller skrive inn kommandoer.
Kabler/busser:
Brukes til kommunikasjon mellom enheter i en datamaskin. F.eks mellom skjerm og skjermkort. En buss er en rask, liten kabel med flere ”spor” for antall bits som kan sendes samtidig.
Hovedkort:
Et hovedkort kobler sammen komponentene i en datamaskin for at disse skal kommunisere og fungere. I hovedkortet er det en prosessor som sørger for at ”kodene” du taster på tastaturet skal vises som de tegnene du ønsker.
Hovedkortet i datamaskinen utfører de fire basisoperasjonene til informasjonsprosesseringssykelen:
1: Input
Det du skriver inn eller trykker på, gir kommandoer til hovedkortet.
2: Processing
Her leser prosessoren i hovedkortet kodene du har trykket. Alle kommandoer er opprinnelig kun tall i det binære tallsystem og kan lese forskjellig.
3: Output
Prosessoren sender det den har lest til f.eks en skjerm så det er mulig for brukeren å forstå opperasjonene.
4: Storage
Her lagres kommandoene midlertidig i et flyktig minne (RAM).
Harddisk:
Benytter en eller flere aluminiumsplater med et magnetiserbart belegg der data lagres i form av magnetiske flekker.
En harddisk er et permanent minne, det du lagrer på harddisken blir værende selv om du skrur av strømmen. En harddisks kapasitet måles i bytes, megabytes, gigabytes eller terrabytes.
Minne:
Forskjellige typer minner skiller seg fra hverandre etter mobilitet, kapasitet eller om de er flyktige/permanente.
Stasjonære minner: innebygde harddisker
Flyttbare minner: USB pinner, CDer, DVDer, disketter
Kapasitet varierer i bytes
Permantente minner: Informasjonen blir værende selv om strømmen blir brutt. Harddisker, USB pinner, CDer, DVDer
Flyktige minner: Informasjon forsvinner ved strømbrudd. RAM er et eksempel på det.
Prosessor:
Prosessoren (CPU) er vist i hovedkortet, og er den raskeste prosesseringsenehten i en datamaskin. Den er liten og dyr, og ”er flinkest” til omregning og logiske opperasjoner.
Hvor raskt en prosessor arbeider avhenger av antall bits den kan behandle omgangen og av styringsklokken.
Skjerm:
En skjerm viser opperasjonene en datamaskin utfører, så de blir leselige for mennesker. Det er flere forskjellige typer skjermer, som varierer etter bruksområde, pris og kvalitet. En skjerms størrelse måles i tommer eller inchs, og måles diagonalt. Størrelse på skjermbildet måles i piksler.
Skjermkort:
Et skjermkort omgjør informasjonen fra prosessoren til piksler som skal vises på en skjerm. Skjermkortet kobles i hovedkortet og har utgang på baksiden av maskinen.
Strømforsyning:
En datamaskin trenger strøm for å virke. Strøm får den gjennom en strømforsyning som kobles i stikkontakten i veggen. Det er forskjellige
Tastatur/mus:
Brukes for å gi kommandoer til maskinen, som å åpne programmer eller skrive inn kommandoer.
Kabler/busser:
Brukes til kommunikasjon mellom enheter i en datamaskin. F.eks mellom skjerm og skjermkort. En buss er en rask, liten kabel med flere ”spor” for antall bits som kan sendes samtidig.
Friday, August 31, 2007
En blog, En blogger, Å blogge
Å blogge er noe som har økt i både popularitet og i omfang de siste årene. Fra tidligere år var det få som kunne bruke den teknologien som blogging er bygd på, mens nå er det flere og flere websider som tilbyr brukerne ferdig oppsatte blogportaler.
På en webside som tilbyr blogging er det som regel satt opp et ferdig skjema der det bare er å skrive inn overskrift og hovedtekst. Dette gjør det enkelt for folk å publisere det de måtte ønske, uten å tenke på annet enn kvaliteten på innholdet.
I de seneste tidene har det også blitt mulig å publisere tekst, bilder og film på bloggen sin via mobiltelefonen.
Blogging blir derfor en enkel måte å dele dine tanker og meninger med omverden på. Det finnes over 10 millioner forskjellige blogger på verdensveven, og nesten like mange forskjellige typer blog. Noen blogger om livet sitt, andre om hobbyen sin. Noen velger også å uttrykke sine politiske standpunkt via bloggen sin.
Jeg har tidligere hatt en dagbokaktig blogg, der jeg har skrevet om enkelte hendelser og morsomme situasjoner, mest for min egen fornøyelse. Har aldri hatt noen stor leseskare på mine blogginnlegg.
Litteraturhenvisning:
Tor Fosheim (12.12.05) Dette er blogging www.DinSide.no
Lokalisert 31.08.06
På Verdensveven http://www.dinside.no/php/art.php?id=219871
Thursday, August 30, 2007
Prestasjonsangst
Etter så vidt å ha skummet gjennom de andre i klassens blogger, har jeg litt prestasjonsangst for å starte med min egen.
Jeg møtte opp som mediestudent en og en halv uke etter resten av klassen, fordi jeg egentlig skulle starte på engelsk grunnfag. Da dette ikke viste seg å være noe for meg, ble jeg tatt i mot med åpne armer på mediefag.
Jeg kommer rett i fra videregående skole hvor jeg har gått to år medier og kommunikasjon, og et avsluttende år med allmennfaglig påbygging.
Tror vi holder fakta om meg selv på et rent minimum.
Denne bloggen skal være fagrelatert, etter det jeg har fått med meg, til faget IT-Orakelet.
Mens dere andre koser dere på Kill Buljo fest så får jeg prøve å ta igjen litt arbeid. Tatam.
Jeg møtte opp som mediestudent en og en halv uke etter resten av klassen, fordi jeg egentlig skulle starte på engelsk grunnfag. Da dette ikke viste seg å være noe for meg, ble jeg tatt i mot med åpne armer på mediefag.
Jeg kommer rett i fra videregående skole hvor jeg har gått to år medier og kommunikasjon, og et avsluttende år med allmennfaglig påbygging.
Tror vi holder fakta om meg selv på et rent minimum.
Denne bloggen skal være fagrelatert, etter det jeg har fått med meg, til faget IT-Orakelet.
Mens dere andre koser dere på Kill Buljo fest så får jeg prøve å ta igjen litt arbeid. Tatam.
Subscribe to:
Posts (Atom)